Et kort resymé så langt:
Etter nattseilas fra Agana lørdag, som stort sett gikk for motor, og en mellomstopp for å bade og utforske huler, endte vi opp søndag i en veldig fin havneby Komiza, på øya Vis. Her var trange gater og rene og pene serviceanlegg. Vel verdt de 250 Kunaene vi betalte for havneplass.
Mandag satte vi kurs for øya Lastovo, men vinden løyet ganske tidlig, og etter en deilig badestopp midt på havet, valgte vi å gå for motor mot øya Korzula, og havnebyen Vela Luca. Tilsynelatende en kjedelig by, men en sunnmørsk familie oppdaget det norske flagget vårt, og ga oss gode råd om restaurantbesøk. En velvillig havnesjef lot oss også ligge utenpå den lokale taxibåten, selv om havnen var full. Vi fant raskt veien til anbefalt restaurant, der vi gasset oss med veldig god mat, vin og en opplagt kelner, som spanderte noe uhyggelig sterkt lokalt drikke på oss, før vi gikk.
Tirsdag kom vi oss av gårde ganske tidlig, etter en ørliten diskusjon med taxibåt-skipperen, som vi mistenker tok ekstrabetalt i form av en kulefender… Vel ute på sjøen igjen, fikk vi fin seilvind. Eivind og Inger debuterte som rormenn, og vi sløret med ca 6 knop videre østover mot Korzula. Her lirket vi oss inn i en krokete liten vik, og ankret opp for bad og lunch. Med 40 meter kjetting og et COR-anker i sjøen, røk ankervinsjen. Hele el-motoren og gearet hadde falt ned, og lå løs i en hylle i forpiggen. Vi fikk etter hvert satt greia på plass, og slapp å sveive opp ankeret for hånd! I mellomtiden hadde Ingeborg og Elisabet disket opp med en fantastisk lunch, med gresk salat, eggerøre og bacon. Vi fikk med oss en frisk bris på vei til kveldens stopp i Luka Zaclopatica, hvor vi ligger nå. Nok engang ble vi servert et himla mål med småpølser og salat, med deilig kald hvit vin.
Nå konstanterer vi at vi er over halvveis på seilturen, og skal nå snu nesa gradvis nordvestover igjen. Vi håper å få blogget mer senere!
